En dag på biblioteket

26.09.2021

En musikalsk serie i fire deler med Solistkoret og Grete Pedersen.


Vi er på Det Gamle Biblioteket i Oslo. En arkitektonisk perle fra 30-tallet som tidligere huset hovedbiblioteket i byen. Mange av bøkene er flyttet ut, men historiene og kunnskapen sitter fortsatt i veggene.

Her har Solistkoret sammen med dirigent Grete Pedersen spilt inn en serie med fire verk hvor teksten spiller en toneangivende rolle. I serien vil vi høre musikk av komponistene Luciano Berio, Bo Holten, Maja Linderoth og Eivind Buene.

Innspillingene lanseres på YouTube i løpet av høsten.

Les gjerne mer om hver episode under.


1. episode –
Luciano Berio: A-Ronne

Se episoden her.

A-Ronne fra 1974 er skrevet for åtte sangere som spiller ut et enormtspekter i følelser, fra lek til dypt alvor. Med A-Ronne uttrykker Berio på særegent vis de mange fasettene i et menneskeliv og den forunderlige verden vi lever i.

Verket tar utgangspunkt i et dikt av poet Edoardo Sanguineti, men Berio trekker også inn fragmenter fra andre tekster som utdyper diktet. Vi hører blant annet utdrag fra Goethes Faust, Bibelen, Dantes Convivio og Divina Comedia, et essay av Roland Barthes og Marx sitt kommunistiske manifest.

Teksten kan ut fra Berios eget ønske leses på flere måter, noe som også uttrykkes i musikken som ofte oppfattes som et kaos av klanger og inntrykk. Verket består ikke av satser eller oppstykkede forløp, men springer ut av en tekst som blir gjentatt en rekke ganger, stadig i nye variasjoner.

A-Ronne ble opprinnelige komponert til fem skuespillere. Senere ble verket omskrevet til en konsertversjon for åtte sangere som Solistkoret og Grete Pedersen her fremfører.

Se episoden her.


2. episode – Bo Holten: Regn og rusk og rosenbusk

Se episoden her.

Danske Bo Holten er en av komponistene som kjenner kor og stemmen aller best. I 1979 etablerte han Ars Nova Copenhagen, som han også dirigerte frem til han startet ensemblet Musica Ficta i 1996 som han i dag er dirigent og kunstnerisk leder for. I tillegg til å være en fremragende dirigent, skriver Bo Holten særdeles godt for stemmen.

Utgangspunktet for Regn og rusk og rosenbusk fra 1991, er Hans Christian Andersens eventyr De vises sten. Midt i eventyret finner vi et lite dikt hvor en blind jente stiger ned fra himmelriket til Jorden. Diktet skildrer det jenta ser og kontrastene i følelseslivet og tingene som foregår på Jorden, fra det gode til de vanskelige: «Jordlivet er regn og rusk, men også rosebusk».


3. episode – Maja Linderoth: Sonatform denaturerad prosa

Lanseres søndag 31. oktober


Den svenske komponisten Maja Linderoth gikk bare i 2. klasse på komposisjonsstudiet ved Norges musikkhøgskole da hun skrev stykket Sonatform denaturerad prosa til Solistkoret. Stykket ble urfremført i 2015 og har siden blitt fremført en rekke ganger av koret.

Utgangspunktet for Sonatform denaturerad prosa er et dikt av den svenske poeten Gunnar Ekelöf som ble utgitt i 1932 i samlingen sent på jorden: dikter 1927–31. Med sitt nyskapende språk og påvirkninger fra den da nokså ukjente surrealismen, ble diktsamlingen først møtt med liten forståelse, men senere har den blitt anerkjent som en av de mest banebrytende verkene i svensk litteraturhistorie. Mest kjent er kanskje diktet sonata form denaturert prosa.

Diktet er inspirert av dadaisten Kurt Schwitters og er et gjennomført musikalsk eksperiment der syntaksen brytes ned til enkle, mekaniske ordsekvenser som gjentas som et motiv i samsvar med sonateformens struktur i tre satser.

Maja Linderoth har tonesatt teksten ved å trekke inn elementer fra musikkteater og bruker kor og sangerne på utradisjonelle måter.


4. episode – Eivind Buene: Schubert Singt II

Lanseres søndag 14. november

Den norske komponisten Eivind Buene har i flere år vært opptatt av stemmen og Franz Schuberts sanger. Han har jobbet med sin egen utrente stemme så vel som med trente klassiske stemmer, og i dette tilfellet med Schubert Singt II, har han jobbet med korstemmen.

Buene skriver at utgangspunkt for arbeidet er et bilde av Schubert som sitter ved pianoet og synger sine egne sanger for en vennegjeng. Det at vi aldri får vite hvordan Schuberts stemme hørtes ut, er det mest spennende med bildet. Det finnes imidlertid fragmenter av dagboken hans, der han viste talent for aforisme (en kort og rammende prosasetning som uttrykker et poeng eller en tanke).

Teksten i Schubert Singt II er basert på sitater fra dagboken som flettes sammen med stykket Gesang der Geister über den Wassern, og bidrar til forsøket på å trylle frem Schuberts stemme.

Buenes første møte med Schuberts musikk var ikke i en konsertsal, men gjennom å høre på en LP i tenårene. Vinylplata spiller en viktig rolle i dette stykket: Da innspillingsteknologien på 1900-tallet forvandlet vår måte å lytte på, var den intime lyttesituasjonen ikke lenger huskonserten i Schuberts tid, men din egen stue. Sangene blir akkompagnert av et piano, og i Schubert Singt II blir pianoet forvandlet i møte med korstemmen, og får Schubert til å synge på en annen måte.

Schubert Singt II ble urfremført av Solistkoret under Ultimafestivalen i 2019.


Hør Solistkoret