Nytt album ute i dag!

Bli kjent med idéene bak Lament


Det er med stor glede vi lanserer ny plate med musikk av tre viktige norske komponister: Lars Petter Hagen (Lament, 2017), Nils Henrik Asheim (Muohta, 2017) og Arne Nordheim (Aurora, 1984).

Du kan lytte til albumet på Spotify her, kjøpe et fysisk eksemplar her, eller bestille direkte fra Solistkorets administrasjon. Musikken ble spilt inn i Ris kirke i 2019 og gis ut på BIS Records fredag 7. august 2020.

Lament av Lars Petter Hagen


Lament fra 2017 bygger på et dikt av E. E. Cummings, skrevet av poeten i en alder av seks år:

FATHER DEAR. BE, YOUR FATHER-GOOD AND GOOD,
HE IS GOOD NOW, IT IS NOT GOOD TO SEE IT RAIN,
FATHER DEAR IS, IT, DEAR, NO FATHER DEAR,
LOVE, YOU DEAR,
ESTLIN

Lars Petter Hagen
Lars Petter Hagen. Foto: Victoria Stevens


Ordene i diktet deles og trekkes langsommelig ut i Hagens klagesang. Teksten går i oppløsning i en fordringsløs håpefullhet som puster i bølger av sorg, vakker og vond i samme stund. Musikken preges av en stillferdighet og langsomhet som kjennetegner flere av Hagens verk. Lament er skrevet for kor, perkusjon og elektronikk og ble bestilt av slagverker Hans-Kristian Kjos Sørensen.

Muohta av Nils Henrik Asheim


Muohta består av atten ord på samisk språk, ord som på ulike måter er knyttet til snø. Hvert ord korresponderer til én enkelt av verkets atten deler. Tittelordet ‘Muohta’ er hovedbenevnelsen for ordet ‘snø’ på samisk. Lytteren får følelsen av å bevege seg gjennom snølandskap som sakte og stille, nesten umerkelig, endrer seg omkring en.

Nils Henrik Asheim
Nils Henrik Asheim. Foto: Line Owren


Store deler av verket er stillferdig, og det gir assosiasjoner til både visuelle og taktile minner om snø. I dagens klimakontekst, hvor vintrene blir stadig snøfattigere, blir verkets inntrykk enda sterkere. Man blir bevisst sine erfaringer av naturen, og vekkes til å reflektere over at de en dag kanskje kun vil finnes som minner. Muohta ble tilelt Nordisk råds musikkpris i 2018.

Aurora av Arne Nordheim


Aurora fra 1984 har sitt opphav i Salme 139 og i den siste sangen i Dantes Den gudommelige komedie. Verket er skrevet for kor, fire solister, to perkusjonsgrupper og elektronikk, hvor sangen og stemmene får dominere.

Arne Nordheim
Arne Nordheim. Foto: Barbara Halden


Salmeteksten utgjør grunnlaget for de to første delene, på henholdsvis latin og hebraisk. Her synger solokvartetten en slags duett eller kanon med elektronisk tape som ble laget på samme tid som komposisjonen. Tapen inkluderer elementer innspilt av vokalgruppen Electric Phoenix som verket opprinnelig ble skrevet for.

Lyden av kimende bjeller, milde tonefarger og nærmest statiske klangblokker blir tidvis brutt opp av uforutsigbare vendinger og kontraster. I verkets tredje del vender Dante blikket oppad og hører englekoret idet erkjennelsen når ham.

De instrumentale elementene som akkompagnerer sangen forsterker den fortryllende effekten. Med tekstfrasen «l’amor che move il sole e l’altre stelle» («kjærligheten som beveger solen og andre stjerner”) avsluttes verket med en stille, lyrisk epilog, som gravis toner ut.


Utdrag av teksten i CD-heftet, skrevet av Nina Nielsen.

Hør Solistkoret