Absolutt Solistkoret

Musikalsk skattkammer

I konsertserien Absolutt Solistkoret presenteres noen av flotteste verkene skrevet for kor. Her får publikum oppleve hvor kraftfull og dynamisk den menneskelige stemmen kan være!

Dette er musikk som bygger på samhold og musikalitet og som krever førsteklasses prestasjoner fra sangere og dirigent.

Kom og opplev Solistkoret i sin reneste form når de fremfører et program med stort musikalsk spenn, fra høyt elskede klassikere til nyere oppdagelser fra vår egen tid.

Program

Francis Poulenc (1899 – 1963): Sept Chansons (utdrag)
Anna Berg (f. 1992): Accrétion
André Jolivet (1905 – 1974): Épithalame (utdrag)
Sergej Rakhmaninov (1873 – 1943): Vesper (utdrag)
Arnold Schönberg (1874-1951): Friede auf Erden

Dirigent Grete Pedersen har ledet Det Norske Solistkor til stadig nye musikalske høyder. Sommeren 2025 gir hun stafettpinnen videre etter 35 år som kunstnerisk leder. Den kommende sesongen er viet en storslått markering av hennes finale med koret.

Om musikken

Det inderlige korverket Vesper regnes blant Sergej Rakhmaninovs fineste komposisjoner. Det er også et av stykkene komponisten selv er mest fornøyd med. Verket er lavmælt og ettertenksomt med slående vakre klangfarger.

Franske Francis Poulenc har skrevet noe av de mest karakteristiske stykkene for kor. Han var sterkt influert av de musikalske strømningene i Paris på 1920-tallet og mange kan høre nærheten til jazzmusikken i stykkene hans.

Sept Chansos kjennetegnes ved sin nærhet til det hverdagslige med en tilsynelatende enkelhet og ironi. De surrealistiske tekstene er tonesatt med stor variasjon i klanger og følelser.

André Jolivet skrev Épithalame  til sin kone i anledning deres 20 års bryllupsdag. Verket er en ekstatisk hyllest til lykke, kjærlighet og berusende forelskelse. Med fengslende rytmer og klanger fremstiller verket kreftene som trekker oss mot hverandre i kjærlighet.

Programmet byr også på Accrétion av Anna Berg før konserten avsluttes med Arnold Schönbergs monumentale fredshymne Friede auf Erden fra 1907.

Conrad F. Meyers tekst gjorde sterkt inntrykk Schönberg som trodde at universell fred kunne oppnås. I 1923 uttalte Schönberg at han nå så verkets budskap som en illusjon – den første verdenskrig hadde frarøvet ham troen.

Verkets sterke uttrykk og håp om fred på jorden er dessverre like aktuelt for oss i dag som for hundre år siden.