Solistkoret og morgendagens dirigenter:
Fra mørke til lys
En helt spesiell energi oppstår når Solistkorets profesjonelle sangere møter unge dirigenttalenter.
Denne sesongen har koret gleden av å samarbeide med Jonas Skjeflo og Tom Varl som med denne konserten har avsluttende mastereksamen i kordirigering ved Norges musikkhøgskole.
Resultatet er en konsert som kretser rundt menneskets søken etter mening – fra uro og mørke til håp og lys, med musikk som beveger seg på tvers av tider, tradisjoner og uttrykk av blant annet Johann Sebastian Bach, Eva Holm Foosnæs, Helmut Lachenmann, Kjell Flem og Federica Lo Pinto.
Program
Del I – dirigent Jonas Skjeflo
Johann Sebastian Bach: Lobet den Herrn
Eva Holm Foosnæs: Mass for Refugees
John Carter: Circle
Norske folketoner
Del II – dirigent Tom Varl
Albert Becker: Bleibe, Abend will es werden
Helmut Lachenmann: Consolation II
Kjell Flem: Natten
Klara Mlakar: Nytt verk
Federica Lo Pinto: Soleil

Første del av konserten ledes av dirigent Jonas Skjeflo.
– Musikkens lovsang er ikke alltid et jubelrop. Noen ganger er den et stille åndedrag, et rop om hjelp eller en varsom bevegelse mot håp. Slik speiler også denne konserten spennet mellom uro og tillit, mellom lidelse og frigjøring. Gjennom tonene vender vi oss mot lyset – mot det som bærer når ordene ikke strekker til, og mot håpet om at mørket ikke skal få det siste ordet, forteller Skjeflo.
Mass for Refugees av Eva Foosnæs danner rammen for denne delen av konserten. Mellom messeleddene hører vi Bachs Lobet den Herrn, Circle av John Carter og innslag av norsk folkemusikk. Slik speiles uro og håp i hverandre, på tvers av tid og uttrykk.
Mass for Refugees er et sterkt og uttrykksfullt verk, inspirert av situasjonen til syriske flyktninger. Her får smerten og uroen en klangbunn – men også håpet om vern, verdighet og fred. I møte med Bach og Carter løftes håpet fram: troen på frigjøring, på at ingen en dag skal tvinges til å flykte fra krig og ødeleggelse.

Konsertens andre del ledes av Tom Varl og beveger seg videre inn i menneskets indre landskap – mot klarhet, konsentrasjon og forvandling. Her forstås ikke mørket som lysets motsetning, men som et rom for erkjennelse.
«For meg er lyset mer enn et symbol – det er en livgivende kraft, et grunnlag som gir mening til alt rundt oss. Lyset helbreder, forener og holder verden levende. Men lyset eksisterer ikke uten mørket; først gjennom mørket kan lyset virkelig skinne.»