Absolutt Solistkoret II
Et musikalsk skattkammer
Velkommen til andre del i konsertserien Absolutt Solistkoret med noen av de mest gripende verkene skrevet for kor! Her får publikum oppleve stemmen i sin fulle kraft med Solistkoret under ledelse av dirigent Grete Pedersen.
Under Grete Pedersens visjonære ledelse gjennom 35 år har Solistkoret nådd stadig nye musikalske høyder. Denne konserten er del av hennes avsluttende sesong som kunstnerisk leder for koret.
Programmet bringer sammen musikk fra ulike tidsepoker, skrevet til tekster om livets store spørsmål. Om dyp sorg og lidelse, men også håp og fellesskap. Kveldens komponister viser hvordan musikk kan gi mening og dybde i møte med store utfordringer.
Konserten byr også på urfremføringen av Eivind Buenes Untitled (Horizons), skrevet spesielt til Solistkoret og den anerkjente slagverkeren Ingar Zach. Mark Rothkos malerier har vært en inspirasjonskilde for stykket som er det tredje Buene skriver til Solistkoret.
Program
Eivind Buene (f. 1973): Untitled (Horizons) (urfremføring)
Johannes Brahms (1833–1897): Fest- und Gedenksprüche
Johannes Brahms: Warum ist das Licht gegeben dem Mühseligen
Cecilie Ore (f. 1954): Toil & Trouble
Warum ist das Licht gegeben dem Mühseligen er et av Brahms’ mest følelsesladde korverk, basert på en tekst fra Jobs bok i Bibelen. Teksten reflekterer over lidelse og hva livets prøvelser gjør med menneskets forhold til seg selv og andre.
Liknende tematikk møter vi i Cecilie Ores Toil & Trouble. Teksten bygger på flere av William Shakespeares mest kjente stykker og belyser livets sårbarhet og møte med døden. Fragmenter fra blant annet Macbeth, Hamlet og The Tempest flettes her sammen på en nyskapende måte.
På programmet står også Johannes Brahms' majestetiske sangsyklus Fest- und Gedenksprüche.
I Eivind Buenes Untitled (Horizons) brukes slagverket på en ukonvensjonell måte. Lydopptak av koret kanaliseres gjennom trommeskinnet og skaper langstrakte droner, lydhorisonter, som korstemmene synger med og mot. Slik blir trommene en del av den syngende massen, et spøkelseskor, i kontrast til det virkelige koret foran oss.
Maleren Mark Rothko er et referansepunkt for stykket. Det mest åpenbare er horisontene som er fremtredende i flere av Rothkos malerier. Det andre er de mettede fargeflatene, der lag med maling skaper en dybde hvor «gult» på den ene siden åpenbart er gult, men også veldig mye mer.
Gjennom partier i musikken skaper Buene lignende situasjoner der korklangene har en dur/moll-aktig klarhet samtidig som de skaper farger med en annen dybde enn de enkle akkordene.