Absolutt Solistkoret II

Et musikalsk skattkammer

Under Grete Pedersens visjonære ledelse har Det Norske Solistkor nådd nye høyder. Denne sesongen avslutter hun sitt 35 år lange virke som kunstnerisk leder for koret, samme år som markeringen av Solistkorets 75-årsjubileum.

I konsertserien Absolutt Solistkoret presenteres noen av flotteste verkene skrevet for kor. Her får publikum oppleve hvor kraftfull og dynamisk den menneskelige stemmen kan være. Dette er musikk som bygger på samhold og musikalitet og som krever førsteklasses prestasjoner fra sangere og dirigent.

Program

Johannes Brahms (1833-1897): Fest- und Gedenksprüche, op. 109
Samuel Barber (1910-1981): A Stopwatch and an Ordnance map
Johannes Brahms: Warum ist das Licht gegeben dem Mühseligen, Op. 74
Eivind Buene (f. 1973): Untitled (tragedy, ecstasy, doom, and so on) (urfremføring)

Programmet vil bli oppdatert.

Konserten bringer sammen kraftfull musikk fra ulike tidsepoker, skrevet til tekster om livets store spørsmål. Her beskrives dyp sorg og lidelse, men også håp og fellesskap. Kveldens komponister viser hvordan musikken kan tilføre mening og dybde i møte med det ubeskrivelige i livene våre.

Warum ist das Licht gegeben er et av Brahms' mest følelsesladde og gripende korverk. Her utforsker han eksistensielle spørsmål om meningen med livet og lidelse. På programmet står også Brahms' majestetiske sangsyklus Fest- und Gedenksprüche.

I kontrast til Brahms’ tidløse verk, skildrer Barbers A Stopwatch and an Ordnance map krigens brutalitet og meningsløsheten. Med Stephen Spenders poesi beskriver Barber her et øyeblikk av stillhet midt i krigens kaos.

Konserten byr også på urfremføringen av Eivind Buenes Untitled (tragedy, ecstasy, doom, and so on), et verk skrevet spesielt til Solistkoret og den anerkjente slagverkeren Ingar Zach.

Stykket tar utgangspunkt i et enkelt motiv på to toner som skifter form og farge mens det beveger seg gjennom lydlandskapet. Underveis dukker det opp tekstfragmenter som spiller på verkets undertittel, lånt fra et sitat av maleren Mark Rothko:

I’m interested only in expressing
basic human emotions—
tragedy, ecstasy, doom....”

Lydopptak av koret kanaliseres gjennom trommeskinnet som Zach spiller på. Trommene forvandles til langstrakte droner, eller lydhorisonter, som korstemmene synger mot. Resultatet er et fascinerende møte mellom stemmene i koret og slagverket.