Solistkoret og Stavanger Symfoniorkester

Det ubesvarte spørsmålet

I november har vi den store glede av å dele scenen med musikerne i Stavanger Symfoniorkester i Stavanger konserthus.

Programmet strekker seg over mange århundrer, fra 1692 med Henry Purcell til Nils Henrik Asheims verk 'Muohta – Language of Snow' fra 2017. Men det er forbindelseslinjer her, som det er opp til publikum å finne ut av!

Program

Charles Ives: The Unanswered Question
Henry Purcell: Funeral Music for Queen Mary – utdrag
Joseph Haydn: Te Deum for Empress Marie Therese
Nils Henrik Asheim: Muohta
Leonard Bernstein: Chichester Psalms

Om musikken

Charles Ives er kjent for å blande forskjellige musikksjangre, ofte i ett og samme verk: marsjer, ragtimes, patriotiske sanger, kirkesanger og koraler. I sitt kanskje mest kjente verk, The Unanswered Question fra 1906, ordner han tre klangflater ved siden av hverandre: en rolig bevegelse i strykerne, som danner en slags harmonisk grunn, blir kombinert med dissonerende innspill fra treblåserne og en solistisk trompetstemme.

Henry Purcell skrev Music for a While i 1692. Det er et stykke fra mellomspillet til Oedipus, en tillemping av Sofokles’ tragedie som John Dryden laget. Teksten begynner slik: «Musikk kan for en stakket stund fordrive alle dine bekymringer». Det andre verket av Purcell er utdrag fra begravelsesmusikken for dronning Mary II (mars 1695). I enda sterkere grad skal klagen her virke trøstende. Åtte måneder etter begravelsen ble samme musikk sunget for Purcell selv. Da Händel kom til London, ble Purcell glemt. I dag er han en viktig del av en egen nasjonal kulturell tradisjon.

Joseph Haydn, symfoniens og strykekvartettens far, skrev sitt Te Deum for keiserinne Maria Theresia på slutten av sitt liv, i 1799. Te Deum laudamus (Vi priser deg, Gud) er en lovsang med tidlig-kristen tekst. Verket kan virke enkelt, men er utfordrende nok. Tempoet skifter, det musikalske uttrykket er flerfoldig og teksten må artikuleres etter innholdet.

Nils Henrik Asheim har sagt om sitt verk Muohta, at det er et tilsvar til Haydns Årstidene. Mens troen på menneskets erobring av natur var sterk på Haydns tid, er vi i dag i en helt annen situasjon. «Muohta» er hovedordet for snø på samisk, men det fins i alt 18 samiske ord som har med snø å gjøre og som er innlemmet i verket. Verket gir assosiasjoner til frossent landskap. Asheim fikk i 2018 Nordisk råds musikkpris for dette verket.

Leonard Bernstein holdt i 1973 seks forelesninger ved Harvard University, som siden ble en fjernsynsserie. Tittelen på boken her er «The Unanswered Question», der det store spørsmålet nok er «Hvor hen skal musikken i vår tid gå»? Denne storartede dirigenten, pianisten og pedagogen, var som kjent også en fremragende komponist, men ingen avantgardist. Allround-musikeren Bernstein skrev sine Chichester Psalms i 1965, på oppdrag fra Chichester Music Festival, et verk som viser hans forkjærlighet for bibelske tekster og religiøst stoff. De seks salmene forekommer i sin helhet, alle sunget på hebraisk. I den kirkelige kor-atmosfæren er der tydelige innslag av jødisk liturgisk tradisjon. Det som er av dissonanser i dette verket er alltid motivert dramaturgisk eller ut fra teksten.